Også på andre måter har vi vist et engasjement for museet. Da museet ervervet en 1952 modell Volvo diesel snutebuss fra Fevik, deltok klubben i finansieringen av kjøpet. Under restaureringsarbeidet er det gitt store tilskudd, slik at man nå betrakter den tidligere kombinerte bussen fra "Fyrresdal, Nissedal og Vrådal Billag" som klubbussen. Det blir brukt på utflukter for transport av medlemmene som ikke har ferdigrestaurerte kjøretøyer på vegen. For de med egne kjøretøyer, er det alltid et mål å ligge foran bussen på vegen. Det har sammenheng med dieselmotoren.

Johan Iversenvar i sin tid landets største vognmann. Han overtok faren Simen Iversens vognmannsforretning og drev virksomhet i Lillehammer, Tretten, Dombås og Otta. Han bygde flere hoteller. Størst pris satte han selv på å bli kusk for kong Haakon og Dronning Maud på kroningsferden i 1906.

Iversen kjøpte sin første bil i 1908 og drev rutebilselskap i Lillehammer, Otta, Dombås og Gausdal.

Den første bilen var med da en prospektkortfotograf skulle forevige det nye Grand Hotell i Nymosvingen. Hotellet ble bygd av Pipe-Larsen, sønn av G. Larsen som startet Lillehammers berømte pipefabrikk. Bilen er en Oldsmobile curved Dash fra 1904 og ble kjøpt inn til byen i 1905. Bileieren, Anders Skar, hadde planer om å gjøre inntog i Lillehammer på selveste 17. mai, men amtmannen i Hedmark forstyrret planene. Han nedla forbud mot at Skar kunne passere Stangebrua med bilen. Denne brua var nemlig bygd i tre, og Skars bil var utstyrt med en bensindrevet motor. Brannfarlige saker!

Skar gjorde derfor sitt inntog i Lillehammer 19. mai 1905 og dagen var en ny 17. mai for lillehamringene som hadde sett sin første bil i 1896 da en Benz brukte gårdsplassen til Victoria hotell som utgangspunkt for turer i distriktet.

Skars bil ble også fotografert foran Skars hus ved Lilletorget, hvor det var skaffet til veie garasjeplass til bilen. Under urolighetene i 1905 stilte Skar sin bil til disposisjon for kommandanten på Jørstadmoen, men han stolte mer på hester enn hestekrefter!

Et av Norges største motorsportsarrangementer er blitt arrangert på Mjøsisen utenfor Lillehammer. Isracene på tredvetallet samlet flere tusen tilskuere og kremen av motorsportsstjerner fra inn og utland. Ekstratog ble satt opp fra mjøsbyene, men pressetribunen raste sammen før løpet startet!

Lillehammerløpene ble en tradisjon med NMK som arrangør. Da 50 års jubileet ble feiret stilte veteranvognklubben opp i løpet og kjørte den innledende runden med biler fra den gang!

Lillehammer Veteranvogn klubb og kjøretøymuseet har vært deltakere med eldre kjøretøyer under flere film og TV-opptak. Det startet med en reklamefilm for Glava i 1983, siden har det blitt norske og utenlandske filmer, og TV-produksjoner. Våre biler så du i "The last place on earth", "Av måneskinn gror det ingenting", "Secondløytnanten", "Heksemesteren" og TV-serien "100 år på norske veger". NRK Fjernsynet med "Norge rundt" har laget flere innslag rundt vår hobby og museet. Vi har også deltatt på mange arrangementer, fra lokale bygdedager til 50 års markeringen for de første russiske krigsfanger i Stalag 303 på Jørstadmoen.

Bildet viser medlemmer som tysk motorsykkelpatrulje i forbindelse med "fangemarsjen" mellom Fåberg stasjon og leiren.

Offisiell prøvetur

Det er foretatt flere prøveturer med automobil i distriktet, den første fant sted da vegdirektør Kragh ble kjørt mellom Otta og Åndalsnes for over 100 år siden.

Dette bildet er tatt utenfor Breiseth hotell i Jernbanegata i 1910. Bilen er en Clement Bayard og sjåfør er Thv. Roverud. Bileieren Johan Iversen står ved siden av ham. Amtmann Sigurd Lambrechts sitter i forsetet, og delegasjonen skulle teste forholdene omkring hest og hestekrefter.

Lillehammers første brannbil var en Ford T lastebil. I 1929 gikk byens brannvesen til innkjøp av to nye vogner, spesialbygd for sitt formål. Merket som ble valgt var Mercedes Benz. Den ene bilen var åpen, den andre var landets første innelukkede brannbil. Mens den åpne ble utrangert på femtitallet, var den lukkede i bruk til ca 1970. Den ble da overlatt til De Sandvigske Samlinger på Maihaugen sammen med andre gamle brannbiler. Museet klarte å bytte bort en av dem mot et lass med murstein, men de to Mercedesene er nå overtatt av Norsk Kjøretøyhistorisk Museum.

LVKs arbeidsområde rent geografisk omfatter også Gausdal. Bygdas rutebilselskap, Gausdal Bilselskap, sopm ble startet i 1917 var en pioner når det gjaldt biltrafikk i vintermånedene. Men tilskudd fra Statens Vegvesen ble alsken brøyteutstyr testet i av selskapet. Først med den frontmonterte snøplogen fra Øveraasen på Gjøvik ble brøytingen vellykket og det ble åpne veger hele året.

brøyteredskaper

Dette er et salgsprospektkort for den svenske bilfabrikken Tidaholm som produserte person og lastebiler og busser fram til 1930-årene. En 1910 modell havnet i Gausdal og gikk i rute der. Den kom til Lillehammer under marken i 1910, men amtmannen nektet da sjåføren å kjøre gjennom gatene. Han fryktet opptøyer og bråk, for byen var full av hester og hestekarer. Bilen ble da kjørt til en midlertidig garasje på Fåberg. Bilen var en såkalt kombinert, med både lasteplan og seterekke, om enn ikke samtidig.

Motorsykler var populære kjøretøyer, med en dominans av engelske og amerikanske merker, før Norge for alvor ble motorisert. P.T. Helleberg i Lillehammer var forhandler for flere merker, men ble seinere lokal GM-forhandler.

PT.Helleberg solgte også Tempo motorsykler under navnet Trygg.

E-116 tilhører Gausdal Bilselskap, et rutebilselskap som ble startet i 1917 for rutetrafikk mellom Gausdal og Fåberg tettsted, nord for Lillehammer. Virksomheten ble drevet i sommermånedene, men GB var også en pioner i arbeidet med vinteråpne veger.

Johan Iversen drev rutebildrift med base både på Otta og Dombås. Fra trafikknutepunktene i nord-Gudbrandsdal betjente han ruter vestover til Stryn og Geiranger, og til Isfjorden og Åndalsnes. Denne bilen gikk i den såkalte Romsdalsruta.